Nynorskordboka
jasken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| jasken | jaskejaskent | jaskne | jaskne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| jasknare | jasknast | jasknaste |
Tyding og bruk
som har eit lag til å jaske;
som ein jask (1
Døme
- han er så jasken, ein kan aldri stole på han