Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

skjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skjól

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde seg i skjul

Faste uttrykk

  • legge skjul på
    prøve å holde hemmelig
Artikkelside

skjule

verb

Betydning og bruk

  1. gjemme, dekke
    Eksempel
    • skjule noe under jakka;
    • skjule seg bak noe
  2. dølge, holde hemmelig
    Eksempel
    • skjule sin egentlige hensikt
    • brukt som adjektiv:
      • ha skjulte krefter
Artikkelside

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Betydning og bruk

  1. gi skygge
    Eksempel
    • skygge for sollyset;
    • skygge med hånden over øynene
  2. i overført betydning: skjule, formørke (3)
    Eksempel
    • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  3. holde øye med i skjul;
    spionere på
    Eksempel
    • bli skygget av politiet
Artikkelside

skråtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tak (1, 1) som skråner
Eksempel
  • et skjul med skråtak
Artikkelside

hele 6

verb

Opphav

av lavtysk helen ‘skjule’; jamfør norrønt hæli nøytrum ‘skjul’

Betydning og bruk

gjemme, kjøpe eller hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods
Artikkelside

under dekke av

Betydning og bruk

under påskudd av;
med noe som skjul;
Se: dekke
Eksempel
  • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

legge skjul på

Betydning og bruk

prøve å holde hemmelig;
Se: skjul
Artikkelside

spaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spaner;
person som i skjul holder øye med noen;
Eksempel
  • politiet hadde sine spanere ute
Artikkelside

dekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge i dekning for skuddene;
    • være under diplomatisk dekning
  2. betaling som er likeverdig med en gjeldssum;
    Eksempel
    • det er dekning for beløpet på kontoen;
    • dekning for kommunens utgifter
  3. Eksempel
    • ha dekning for en påstand;
    • uten dekning i loven
  4. Eksempel
    • kanalen har for svak dekning av vitenskap og kultur;
    • saken fikk lite dekning i pressen
  5. signal (5) for mobiltelefon, trådløst internett eller lignende
    Eksempel
    • et område med dårlig dekning for mobiltelefon
  6. det å fylle et samfunnsmessig behov
    Eksempel
    • området har dårlig dekning av fastleger;
    • dekning av behovet for sykehjemsplasser

Faste uttrykk

  • gå i dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    søke dekning
    • hun gikk i dekning i Europa
  • søke dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    gå i dekning
    • søke dekning bak en mur
Artikkelside

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

skjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjól

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg i skjul

Faste uttrykk

  • leggje skjul på
    prøve å løyne
Artikkelside

skjule, skyle 2

skjula, skyla

verb

Opphav

av skjul

Tyding og bruk

  1. dekkje, gøyme, løyne
    Døme
    • skjule noko under jakka;
    • skjule seg bak noko
  2. dølje, halde løynd
    Døme
    • skjule det ein har i tankane
    • brukt som adjektiv:
      • ha skjulte krefter
Artikkelside

i løynd

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg, løynleg;
usett;
Sjå: løynd
Døme
  • møtast i løynd;
  • halde seg i løynd;
  • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

løynd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leynd; av løyne (2

Tyding og bruk

det å vere løynd (2;
Døme
  • løynder ingen snakkar om

Faste uttrykk

  • i løynd
    i smug, i skjul;
    hemmeleg, løynleg;
    usett
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd;
    • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

gøymestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der noko blir gøymt eller nokon gøymer seg;
Døme
  • ein lur gøymestad;
  • kome fram frå gøymestaden sin
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
Artikkelside

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort
Artikkelside

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside