Bokmålsordboka
spane
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spane | spaner | spana | har spana | span! |
| spanet | har spanet | |||
| spante | har spant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spana + substantiv | spana + substantiv | den/det spana + substantiv | spana + substantiv | spanende |
| spanet + substantiv | spanet + substantiv | den/det spanede + substantiv | spanede + substantiv | |
| den/det spanete + substantiv | spanete + substantiv | |||
| spant + substantiv | spant + substantiv | den/det spante + substantiv | spante + substantiv | |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
om politi: speide, være på utkikk (på offentlig sted)