Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

skilt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som skjold (2

Betydning og bruk

  1. plate eller tavle med opplysninger eller reklame
    Eksempel
    • skiltet over døra til en forretning
  2. plate rundt nøkkelhull og dørhåndtak

skilt 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gjennomgått en skilsmisse (1)
    Eksempel
    • en skilt kvinne;
    • ha skilte foreldre
  2. delt, atskilt, separat
    Eksempel
    • skilte flokker

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner

skilte

verb

Betydning og bruk

forsyne med skilt
Eksempel
  • veiene er godt skiltet

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • konsernet kan skilte med pene regnskap

uthengsskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skilt (1, 1) som henger utenfor butikk, versksted og lignende og som viser hva slags virksomhet som drives innenfor

underbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Betydning og bruk

  1. gård som er skilt ut fra en større eiendom
  2. Eksempel
    • et underbruk av et stort internasjonalt konsern

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet

trekantet, trekanta

adjektiv

Betydning og bruk

som har tre hjørner og tre sider
Eksempel
  • et trekantet skilt

sekt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
    Eksempel
    • de er med i en sekt som tror at dommedag nærmer seg
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe
    Eksempel
    • en politisk sekt

planskilt

adjektiv

Opphav

av plan (2

Betydning og bruk

skilt i flere plan

Faste uttrykk

  • planskilt kryss
    vei- eller jernbanekryss der trafikken krysser hverandre i to ellere flere plan;
    jamfør toplanskryss, flerplanskryss

Nynorskordboka 46 oppslagsord

skilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som skjold (2

Tyding og bruk

  1. plate eller tavle med reklame eller opplysningar
    Døme
    • eit skilt som viste parkering forbode
  2. plate rundt nøkkelhol og dørhandtak

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin

skilte

skilta

verb

Tyding og bruk

merkje med skilt (1)
Døme
  • skilte vegen til stemneplassen;
  • vegane er godt skilta

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • han kan skilte med mange sigrar

skild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har gjennomgått ei skilsmisse (1)
    Døme
    • ho er skild frå ektefellen
  2. delt, åtskilt, separat
    Døme
    • skilde flokkar

uthengsskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skilt (1) som heng utanfor butik, verkstad og liknande og som syner kva for verksemd ein driv innanfor

underbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

  1. gardsbruk som er skilt ut frå ein større eigedom
  2. Døme
    • landet er berre eit underbruk av den eine stormakta

trekanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har tre hjørne og tre sider
Døme
  • eit trekanta skilt

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • ho gjekk ut av sekta etter at ho vart vaksen
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Tyding og bruk

i språkvitskap: som gjeld ein del av ein heilskap

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i nokre kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise ein heilskap som noko blir skilt ut av

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av