Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

skilt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som skjold (2

Betydning og bruk

  1. plate eller tavle med opplysninger eller reklame
    Eksempel
    • skiltet over døra til en forretning
  2. plate rundt nøkkelhull og dørhåndtak

skilt 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gjennomgått en skilsmisse (1)
    Eksempel
    • en skilt kvinne;
    • ha skilte foreldre
  2. delt, atskilt, separat
    Eksempel
    • skilte flokker

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner

skilte

verb

Betydning og bruk

forsyne med skilt
Eksempel
  • veiene er godt skiltet

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • konsernet kan skilte med pene regnskap

taue inn

Betydning og bruk

Se: taue
  1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    Eksempel
    • kommunen må taue inn biler uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Eksempel
    • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
  3. få fatt i;
    Eksempel
    • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skilt (fra det offentlige)’, av privare ‘berøve’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til eller gjelder det offentlige
    Eksempel
    • privat eiendom;
    • private foretak
    • brukt som adverb:
      • undervise noen privat
  2. som bare vedkommer den enkelte;
    personlig
    Eksempel
    • en privat sak;
    • ha sin private mening;
    • dyrke sine private interesser
  3. som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
    Eksempel
    • en privat fest;
    • en privat forestilling

stoppsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skilt eller lyssignal som varsler stopp

stoppeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt for en trafikant til å stoppe (2, 1) for bestemte skilt og signaler
Eksempel
  • sjåføren overholdt ikke stoppeplikten

uthengsskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skilt (1, 1) som henger utenfor butikk, versksted og lignende og som viser hva slags virksomhet som drives innenfor

Nynorskordboka 49 oppslagsord

skilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som skjold (2

Tyding og bruk

  1. plate eller tavle med reklame eller opplysningar
    Døme
    • eit skilt som viste parkering forbode
  2. plate rundt nøkkelhol og dørhandtak

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin

skilte

skilta

verb

Tyding og bruk

merkje med skilt (1)
Døme
  • skilte vegen til stemneplassen;
  • vegane er godt skilta

Faste uttrykk

  • skilte med
    rose seg av, reklamere med
    • han kan skilte med mange sigrar

skild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har gjennomgått ei skilsmisse (1)
    Døme
    • ho er skild frå ektefellen
  2. delt, åtskilt, separat
    Døme
    • skilde flokkar

taue inn

Tyding og bruk

Sjå: taue
  1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    Døme
    • kommunen må taue inn bilar uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Døme
    • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
  3. få fatt i;
    Døme
    • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

stoppsignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skilt eller lyssignal som varslar stopp

stoppeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt for ein trafikant til å stoppe (3, 1) for visse skilt og signal
Døme
  • ikkje halde stoppeplikta

uthengsskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skilt (1) som heng utanfor butik, verkstad og liknande og som syner kva for verksemd ein driv innanfor

underbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

  1. gardsbruk som er skilt ut frå ein større eigedom
  2. Døme
    • landet er berre eit underbruk av den eine stormakta