Nynorskordboka
skilte
skilta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skiltaå skilte | skiltar | skilta | har skilta | skilt!skilta!skilte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skilta + substantiv | skilta + substantiv | den/det skilta + substantiv | skilta + substantiv | skiltande |
Tyding og bruk
- merkje med skilt (1)
Døme
- skilte vegen til stemneplassen;
- vegane er godt skilta
- i uttrykk
Faste uttrykk
- skilte medrose seg av, reklamere med
- han kan skilte med mange sigrar