Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. ønskelig tilstand;
    Eksempel
    • få skikk på noe
  2. Eksempel
    • en gammel skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta skikken der en kommer
    tilpasse seg
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

askeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen

Betydning og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dager lange fasten før påske
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    2. bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

særegen

adjektiv

Betydning og bruk

spesiell, særmerkt
Eksempel
  • ha en særegen grunn til å gjøre noe;
  • det var en særegen stemning i den gamle stua;
  • skikken er særegen for distriktet
Artikkelside

rudiment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rudis ‘rå, ubearbeidet’

Betydning og bruk

  1. uutviklet anlegg til organ eller kroppsdel, ofte en rest fra et tidligere utviklingstrinn
  2. rest fra en tidligere periode;
    Eksempel
    • skikken er et rudiment fra katolsk tid
Artikkelside

oppstå

verb

Betydning og bruk

begynne, bli til, dannes
Eksempel
  • det oppstod kø foran inngangen;
  • skikken må ha oppstått i oldtiden
Artikkelside

klubb 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk club; opprinnelig fra nordisk , etter skikken med å sende rundt en klubbe som budstikke ved innbydelse til gjestebud og lignende

Betydning og bruk

  1. sammenslutning eller lag av personer med felles interesser
    Eksempel
    • skifte klubb;
    • begynne i ny klubb
  2. lokale for en klubb (2, 1)
    Eksempel
    • vanke på klubben
Artikkelside

nattefriing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold på landsbygda: den skikken at en jente får besøk om natta av beiler
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko
  2. Døme
    • ein gammal skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta skikken der ein kjem
    tilpasse seg
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske
Artikkelside

utløpar, utlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk: sideskot på plante, som kan slå rot
    Døme
    • planta breier seg med utløparar
  2. del som er gått ut frå ein større heilskap;
    Døme
    • skikken er ein utløpar av gammal offerkultus
Artikkelside

klubb 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk club; opphavleg frå nordisk , etter skikken med å sende rundt ei klubbe som bodstikke ved innbyding til gjestebod og liknande

Tyding og bruk

  1. samskipnad eller lag av personar med sams interesser
    Døme
    • skifte klubb;
    • byrje i ny klubb
  2. lokale for ein klubb (2, 1)
    Døme
    • gå i klubben
Artikkelside

nattefriing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold på landsbygda: den skikken at ei jente får besøk av friar om natta
Artikkelside

rudiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rudis ‘rå, uarbeidd’

Tyding og bruk

  1. uutvikla anlegg til organ eller kroppsdel, ofte ein rest frå eit tidlegare utviklingssteg
  2. rest frå ein tidlegare periode;
    Døme
    • skikken er eit rudiment frå katolsk tid
Artikkelside