Nynorskordboka
klubb 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klubb | klubben | klubbar | klubbane |
Opphav
av engelsk club; opphavleg frå nordisk , etter skikken med å sende rundt ei klubbe som bodstikke ved innbyding til gjestebod og liknandeTyding og bruk
- samskipnad eller lag av personar med sams interesser
Døme
- skifte klubb;
- byrje i ny klubb
- som etterledd i ord som
- bokklubb
- fritidsklubb
- syklubb
- lokale for ein klubb (2, 1)
Døme
- gå i klubben