Artikkelside

Bokmålsordboka

klubb 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en klubbklubbenklubberklubbene

Opphav

fra engelsk club; opprinnelig fra nordisk , etter skikken med å sende rundt en klubbe som budstikke ved innbydelse til gjestebud og lignende

Betydning og bruk

  1. sammenslutning eller lag av personer med felles interesser
    Eksempel
    • skifte klubb;
    • begynne i ny klubb
  2. lokale for en klubb (2, 1)
    Eksempel
    • vanke på klubben