Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
145 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

sild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp og store, løstsittende skjell, Clupea harengus
Eksempel
  • storsild, vintersild, vårsild

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

ikke være verdt to sure sild

Betydning og bruk

helt verdiløs;
Sjå: sild
Artikkelside

som sild i tønne

Betydning og bruk

være tett sammenpakket;
Sjå: sild, tønne
Artikkelside

død som ei sild

Betydning og bruk

død slik en sild er når en trekker den opp av vannet;
Sjå: død, sild
Eksempel
  • ligge død som ei sild
Artikkelside

havets sølv

Betydning og bruk

Se: hav, sølv
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

vinterfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske om vinteren, særlig etter sild og skrei
Artikkelside

velling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vellingr; av velle

Betydning og bruk

  1. suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • sild og velling
  2. flytende masse

Faste uttrykk

  • lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp
Artikkelside

kystsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til en fornuftig bruk av kystsonen;
  • torsk og sild gyter i norsk kystsone
Artikkelside

småsild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sild som ikke er kjønnsmoden, ikke over 19 cm lang;
til forskjell fra fetsild, storsild og vårsild
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

sild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sild, síld, uvisst opphav

Tyding og bruk

mindre fisk med sølvglinsande kropp og laustsitjande reist, Clupea harengus
Døme
  • småsild;
  • storsild;
  • sursild;
  • vintersild;
  • vårsild;
  • fiske sild;
  • leve på sild og poteter;
  • daud som ei sild – heilt livlaus;
  • stå som sild i tønne – vere tett samanpakka

Faste uttrykk

  • ikkje verd to sure sildar
    heilt verdilaus
Artikkelside

havets sølv

Tyding og bruk

Sjå: hav, sølv
Artikkelside

daud som ei sild

Tyding og bruk

heilt livlaus;
Sjå: daud, sild
Døme
  • liggje daud som ei sild
Artikkelside

ikkje verd to sure sildar

Tyding og bruk

heilt verdilaus;
Sjå: sild
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

marinere

marinera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘gje sjøsmak til’; jamfør marin

Tyding og bruk

leggje ned matvarer i marinade
  • brukt som adjektiv:
    • marinert sild
Artikkelside

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside

nordsjøsild

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sild som finst eller er teken i Nordsjøen
Artikkelside

lodding

substantiv hokjønn

Opphav

av lodde (3

Tyding og bruk

  1. det å måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • utstyr til lodding av store havdjup
  2. det å søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført tyding: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodding av stemninga
  4. det å bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • bruke tinn til lodding
  6. stad der noko er lodda (3
    Døme
    • gå opp i loddinga
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Leckerbischen, samansett av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. god mat;
    Døme
    • sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
  2. i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet;
    Døme
    • kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside
Side 1 av 9