Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
rive i
Betydning og bruk
spandere
;
Se:
rive
Eksempel
rive
i drinker på hele gjengen
Artikkelside
spandere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
spenden
;
av
latin
expendere
‘gi ut’
Betydning og bruk
kjøpe (til en annen)
;
bekoste
, rive i
Eksempel
spandere
et glass øl på noen
;
spandere
på seg en ny frakk
gi vekk del av en (knapp) ressurs
;
ofre, bruke
Eksempel
spandere
tid på noe
;
ikke
spandere
mange ordene på noe
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 3)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stumpr
,
fra
lavtysk
;
jamfør
stomp
Betydning og bruk
stykke av noe
;
bit, stubb
Eksempel
en kort stump av veien
som etterledd i ord som
hyssingstump
sigarettstump
veistump
undre
mersseil
rumpe
(1)
Eksempel
få ris på
stumpen
brukt som kjælenavn, særlig i tiltale til barn
Eksempel
kom hit da,
stumpen
Faste uttrykk
gå på stumpene
røyne hardt på
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
redde stumpene
redde siste rest
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
slite
av, over, sund
;
oksen slet seg
rykke
,
rive
(
2
II
, 5)
slite
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
merke, forringe ved sterk
eller
langvarig bruk
Eksempel
slite
klær og sko
;
slite
hull på buksa
;
malingen var slitt (av)
;
slite
skolebenken
–
også: gå på skole
;
slite
på de samme klærne
–
bruke
;
slite
på nervene
–
ta hardt på
;
slite
ned, ut noe
–
bruke til det er ubrukelig
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
en slitt skjorte
;
slitte klær
anstrenge seg, streve hardt
Eksempel
slite
seg oppover en bakke
;
slite
og arbeide hele livet
Faste uttrykk
slite med
plages med (
for eksempel
en skade eller sykdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
rive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertraktet, gild’,
jamfør
i dialekter
riv
‘raus’
Faste uttrykk
rive i
spandere
rive
i drinker på hele gjengen
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
;
familien ble brutalt revet vekk
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
;
varene ble revet vekk fra hyllene
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
fille
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-filla
‘-skinn’
;
beslektet
med
fell
Betydning og bruk
tøyremse
,
lapp
(
1
I
, 1)
,
klut
Eksempel
rive i filler
;
legge en
fille
på såret
som etterledd i ord som
skurefille
særlig i flertall: slitt klesplagg
Eksempel
gå i bare
filler
fnugg
(1)
som etterledd i ord som
snøfille
Faste uttrykk
ikke filla
ikke noe, ikke det grann
så fillene fyker
vilt og ubehersket
slåss så fillene fyker
;
politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside
i stumper og stykker
Betydning og bruk
i veldig små biter
;
i fillebiter
;
Sjå:
stump
,
stykke
Eksempel
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
rive i
Tyding og bruk
spandere på, kjøpe (til ein annan)
;
Sjå:
rive
Døme
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
spandere
spandera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
spenden
;
av
latin
expendere
‘gje ut’
Tyding og bruk
kjøpe (til ein annan)
;
gje,
koste
(
1
I
, 4)
, rive i
Døme
spandere ein ferietur på nokon
;
spandere ein ny frakk på seg
gje vekk del av ein (knapp) ressurs
;
bruke, ofre
Døme
spandere tid på noko
;
ikkje spandere mange orda på saka
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del som er skild frå
eller
teken av noko
;
bete
(
2
II
, 3)
,
del
,
lott
,
stump
(
1
I)
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere eit stykke av kaka
;
eit stykke smørbrød
;
eit stykke av åkeren
del
,
parti
lese eit stykke av ei bok
;
falle, gå i stykke
–
gå sund
;
rive i stumpar og stykke
gjenstand
,
ting
(
1
I)
;
eksemplar
;
forkorta
stk.
Døme
arvestykke
;
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
(veg)strekning
Døme
følgje ein eit stykke (på veg)
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
artikkel
,
forteljing
,
innlegg
Døme
skrive eit stykke i avisa
kunstnarleg arbeid
Døme
kinostykke
;
teaterstykke
;
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
arbeidsoppgåve
,
yting
;
verk (II,1 og 2)
Døme
karsstykke
;
kunststykke
;
meisterstykke
;
reknestykke
;
sveinestykke
;
eit godt stykke arbeid
;
i det stykket er dei like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
fille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
-filla
‘-skinn’
;
samanheng
med
fell
Tyding og bruk
tøyremse
,
lapp
(
1
I
, 1)
,
klut
Døme
rive i filler
;
leggje ei fille om såret
som etterledd i ord som
skurefille
særleg i fleirtal: slite klesplagg
Døme
gå i berre fillene
fjom
som etterledd i ord som
snøfille
Faste uttrykk
ikkje filla
ikkje noko, ikkje det grann
så fillene fyk
vilt og styrlaust
slåst så fillene fyk
;
politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside
trafse
trafsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
trevle opp
;
slite ut
rive i filler
Artikkelside
lugge
lugga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Tyding og bruk
rykkje, rive i håret
Døme
ungane lugga kvarandre
rykkje, gå ujamnt
Døme
det lugga under skia
bite ujamt
Døme
saksa luggar
røske opp ugras
og liknande
;
luke
(
2
II)
Døme
lugge ugras
;
lugge åkeren
Artikkelside
jarve
jarva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
jarpe
Tyding og bruk
gnage
,
tyggje
(
2
II)
;
tyggje fort og hardt
;
rive i seg maten
;
glefse
(
2
II)
Døme
jarve i seg maten
tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
gå seint og seigt, jabbe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100