Bokmålsordboka
spandere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spandere | spanderer | spanderte | har spandert | spander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spandert + substantiv | spandert + substantiv | den/det spanderte + substantiv | spanderte + substantiv | spanderende |
Opphav
fra tysk, av spenden; av latin expendere ‘gi ut’Betydning og bruk
- kjøpe (til en annen);bekoste, rive i
Eksempel
- spandere et glass øl på noen;
- spandere på seg en ny frakk
- gi vekk del av en (knapp) ressurs;ofre, bruke
Eksempel
- spandere tid på noe;
- ikke spandere mange ordene på noe