Nynorskordboka
rive 4
riva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rivaå rive | riv | reiv | har rive | riv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| riven + substantiv | rive + substantiv | den/det rivne + substantiv | rivne + substantiv | rivande |
Opphav
kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’; jamfør riv (4Tyding og bruk
i uttrykk
Døme
- rive i øl på heile gjengen
Faste uttrykk
- rive ispandere på, kjøpe (til ein annan)