Bokmålsordboka
irritere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å irritere | irriterer | irriterte | har irritert | irriter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| irritert + substantiv | irritert + substantiv | den/det irriterte + substantiv | irriterte + substantiv | irriterende |
Opphav
av latin irritare ‘egge, pirre, framkalle’Betydning og bruk
- i medisin: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
Eksempel
- alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
Eksempel
- irritere seg over noe;
- bli irritert på noe;
- bli irritert over noe
- brukt som adjektiv
- en irriterende stemme;
- irriterende reklame
- brukt som adverb
- oppføre seg irriterende arrogant