Bokmålsordboka
haukenese
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en haukenese | haukenesen | haukeneser | haukenesene |
hunkjønn | ei/en haukenese | haukenesa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en haukenese | haukenesen | haukeneser | haukenesene |
hunkjønn | ei/en haukenese | haukenesa |