Artikkelside

Nynorskordboka

terge

terga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tergaå tergetergartergahar tergaterg!terga!terge!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
terga + substantivterga + substantivden/det terga + substantivterga + substantivtergande

Opphav

lågtysk tergen ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kan terge på seg ein stein
  2. eggje opp, tirre
    Døme
    • terge ein hane
  3. småkjekle