Artikkelside

Nynorskordboka

erte

erta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å ertaå erteertarertahar ertaert!erta!erte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
erta + substantiverta + substantivden/det erta + substantiverta + substantivertande

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;
Døme
  • erte nokon opp;
  • erte nokon på seg;
  • dei erta meg for brillene mine
  • brukt som adjektiv
    • eit ertande smil;
    • dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg