Nynorskordboka
gjenstand
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein gjenstand | gjenstanden | gjenstandar | gjenstandane |
Opphav
etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectumTyding og bruk
- fysisk ting;objekt
Døme
- gjenstanden vart ikkje identifisert;
- ein flytande gjenstand
- som etterledd i ord som
- bruksgjenstand
- museumsgjenstand
- pyntegjenstand
Døme
- saka var gjenstand for oppheita debatt;
- bli gjenstand for latter