Artikkelside

Bokmålsordboka

erte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å erteerterertahar ertaert!
ertethar ertet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
erta + substantiverta + substantivden/det erta + substantiverta + substantivertende
ertet + substantivertet + substantivden/det ertede + substantivertede + substantiv
den/det ertete + substantivertete + substantiv

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil