Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører
Artikkelside

kortdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: kortere distanse i løp, svømming, renn eller ritt
  2. kort distanse i ruteflyging og jernbanetrafikk;
Artikkelside

pace 1, peis 3

substantiv hankjønn

Uttale

peis

Opphav

fra engelsk ‘gang, skritt, fart’

Betydning og bruk

  1. tempo (i løp eller ritt)
  2. hjelp til å holde eller øke tempoet i løp (2) eller ritt;
    Eksempel
    • få pace;
    • gi pace
Artikkelside

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  2. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  3. i travsport: passgjenger
Artikkelside

mareritt

substantiv intetkjønn

Opphav

av mare og ritt

Betydning og bruk

  1. vond drøm
    Eksempel
    • få mareritt om natta
  2. uhyggelig tilstand eller opplevelse
    Eksempel
    • krigens mareritt;
    • den reisen var et eneste mareritt
Artikkelside

tredagersritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: (sykkel)ritt som går over tre dager
Artikkelside

felt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Felt; samme opprinnelse som felt (1

Betydning og bruk

  1. del av flate, (avgrenset) område, areal
    Eksempel
    • nye oljefelter;
    • ute på (fiske)feltet;
    • byggefelt, gangfelt, kjørefelt, plantefelt;
    • feltet a5 – i sjakk
  2. Eksempel
    • være kyndig på flere felter;
    • det er utenfor mitt felt
  3. i idrett: alle som deltar sammen i et løp, ritt eller lignende
    Eksempel
    • hovedfeltet;
    • feltet lå samlet;
    • et sterkt felt

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der det virker elektriske krefter
  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
Artikkelside

hinderritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ritt der deltakerne må passere hindre;
jamfør hinderløp
Artikkelside

pace 2, peise 2

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

holde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å ligge foran og dra (8);
drive fram;
være hare (3)
Eksempel
  • han prøvde å pace lagkameraten til målstreken
Artikkelside

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;
følge av vetter
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp
Artikkelside

kortdistanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: kortare distanse i løp, symjing, renn eller ritt
  2. kort distanse i ruteflyging og jernbanetrafikk;
Artikkelside

hinderritt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ritt der deltakarane må passere hinder;
jamfør hinderløp
Artikkelside

mareritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mare (1 og ritt

Tyding og bruk

  1. vond draum
    Døme
    • få mareritt om natta
  2. uhyggjeleg tilstand eller oppleving
    Døme
    • krigstida var eit mareritt for mange
Artikkelside

felt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk; same opphav som felt (1

Tyding og bruk

  1. del av flate, (avgrensa) område, areal
    Døme
    • byggjefelt;
    • plantefelt;
    • køyrefelt;
    • gangfelt;
    • malmfelt;
    • ute på (fiske)feltet;
    • hands i (straffe)feltet;
    • magnetisk, elektrisk felt – område der det verkar magnetiske, elektriske krefter;
    • feltet A5 – på sjakkbrett
  2. område av verksemd eller kunnskap;
    fag(område)
    Døme
    • dette er ikkje mitt felt;
    • det er gjort mykje på dette feltet
  3. i idrett: alle som startar saman i eit løp, ritt og liknande
    Døme
    • (5000 m-)feltet låg samla
Artikkelside

pacer, peisar

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser; peiˊsar

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  2. person som ligg først og dreg i eit løp (2) eller ritt;
    ein som pacar (2;
  3. i travsport: passgjengar
Artikkelside

pace 2, peise 2

paca, peisa

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å liggje først og dra (11);
drive fram;
Artikkelside

pace 1, peis 3

substantiv hankjønn

Uttale

peis

Opphav

gjennom engelsk ‘steg, gang, fart’

Tyding og bruk

  1. tempo (i løp eller ritt)
  2. hjelp til å halde høgt tempo i løp (2) eller ritt;
    Døme
    • få pace;
    • gje pace
Artikkelside