Bokmålsordboka
ritt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ritt | rittet | ritt | rittarittene |
Opphav
tysk av reiten ‘ri’Betydning og bruk
- ridning, ridetur
Eksempel
- hesten var svett etter rittet;
- hinderritt
- sykkelløp, sykkelkonkurranse
Eksempel
- ‘England rundt’ er et ritt for amatører;
- etapperitt, forfølgelsesritt