Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

rand 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    2. helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

rand 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

myntenhet i Sør-Afrika
Eksempel
  • 1 rand = 100 cent

rande

verb

Betydning og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Eksempel
  • kronbladet er randet med rødt

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

på randen av

Betydning og bruk

like ved, nær på;
Se: rand
Eksempel
  • være på randen av et sammenbrudd

øyebryn, øyenbryn

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye- og bryn

Betydning og bruk

hårkledd rand over øyet
Eksempel
  • markerte, mørke øyebryn

Faste uttrykk

  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

fallitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fallitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være på fallittens rand

Faste uttrykk

  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt

Nynorskordboka 40 oppslagsord

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    2. heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

rand 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynteining i Sør-Afrika
Døme
  • 1 rand = 100 cent

rande 2

randa

verb

Tyding og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Døme
  • vere randa med perler

strandflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate ved ei strand
  2. breidd eller rand av flatt, lågt land og øyar og skjer i same høgda langs ein kyst

trøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫmr; same opphav som tram

Tyding og bruk

kant, rand, bredd, bard
Døme
  • trømen på karet

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

augebryn, augnebryn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hårkledd rand (1, 1) over augehola
Døme
  • buskete augebryn;
  • lyfte forundra på augebryna

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring