Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
198 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra haitisk

Betydning og bruk

  1. spiselig knoll av potetplante
    Eksempel
    • man kan dyrke poteter i egen hage;
    • sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
    • skrelle potetene;
    • server med kokte, stekte eller bakte poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stengler det vokser poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Eksempel
    • vanne potetene;
    • potetene blomstrer

Faste uttrykk

  • en varm/het potet
    et vanskelig eller ømtålig problem
    • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
    • saken ble en het potet
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites
  • være som poteten
    passe til det meste
    • hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt
Artikkelside

tidligpotet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sort av poteter som blir moden tidlig i sesongen
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

tørråte, tørr-råte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

råte (1) på rotvekster (særlig poteter)
Eksempel
  • reduserte avlinger på grunn av tørråte;
  • potetsorten er motstandsdyktig mot tørråte
Artikkelside

tønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnel

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med utbuede vegger
    Eksempel
    • en tønne med sild
  2. tønne i forreste mast på seilskip der man står og holder utkikk (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Eksempel
    • en tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

usortert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har blitt sortert eller ordnet i kategorier;
Eksempel
  • et usortert materiale;
  • usorterte poteter
Artikkelside

uskrelt, uskrellet

adjektiv

Betydning og bruk

som (fremdeles) har skallet på;
som ikke har blitt skrelt (2
Eksempel
  • retten lages med uskrelte poteter
Artikkelside

potetmel, potetmjøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stivelse framstilt av poteter
Eksempel
  • tilsett potetmel i sausen for å gjøre den tykkere
Artikkelside

potetkake

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flat, myk og rund kake som er bakt av mel og poteter;
Artikkelside

potetlompe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flat, rund og myk kake bakt av mel og poteter;
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

potet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, frå haitisk

Tyding og bruk

  1. knoll av potetplante, brukt til mat;
    Døme
    • ein kan dyrke poteter i eigen hage;
    • setje potetene på vårparten og ta dei opp om hausten;
    • server med kokte, steikte eller bakte poteter;
    • skrelle poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stenglar det veks poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Døme
    • vatne potetene;
    • potetene blomstrar

Faste uttrykk

  • ei varm/heit potet
    ei vanskeleg eller ømtolig sak
    • dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
    • prosjektet har lenge vore ei heit potet
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikte gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites
  • vere som poteta
    kunne brukast til det meste
    • nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar
Artikkelside

tidlegpotet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sort av poteter som blir mogen tidleg i sesongen
Artikkelside

flysje 2

flysja

verb
kløyvd infinitiv: flysja

Opphav

norrønt flysja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flysje poteter;
    • målinga flys av
  2. drive på hardt
    Døme
    • flysje og slå
Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside

tørròte, tørr-ròte, tørrote, tørr-rote, turròte, turr-ròte, turrote, turr-rote

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ròte (1) på rotvekstar (særleg poteter)
Døme
  • sprøyte mot tørròte;
  • ein potetsort som er motstandsdyktig mot tørròte
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
    Døme
    • ei tønne med sild
  2. tønne i frammasta på seglskip der ein står og held utkik (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

uskrelt, uskrella

adjektiv

Tyding og bruk

som (framleis) har skalet på;
som ikkje har vorte skrelt (4
Døme
  • matretten blir laga med uskrelte poteter
Artikkelside

usortert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har vorte sortert eller ordna i kategoriar;
Døme
  • usorterte poteter;
  • usortert søppel
Artikkelside