Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

nagle 2

verb

Opphav

norrønt negla

Betydning og bruk

feste med nagler
Eksempel
  • nagle sammen planker;
  • beinet måtte nagles på bruddstedet

Faste uttrykk

  • som naglet fast
    urørlig av spenning eller skrekk
    • de ble stående som naglet fast av sjokket

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Betydning og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe

skipsnagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nagle (1 brukt ved skipsbygging

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stiv

Betydning og bruk

  1. liten, spiss nagle (av metall)
    Eksempel
    • feste gulvlisten med stifter
  2. metalltråd bøyd i rette vinkler til å ha i en stiftemaskin
  3. lang og smal (oftest sylindrisk) redskap
  4. nål i pickup (2) på platespiller
    Eksempel
    • føre stiften over vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning eller lignende
    Eksempel
    • båten slo seg i splinter
  2. liten nagle til å sette gjennom hull i aksling, bolt eller lignende

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
  • splint i øyet
    forvrengt syn på virkeligheten
    • en imperialistisk splint i øyet

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Betydning og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte eller innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

Nynorskordboka 24 oppslagsord

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘nagl’

Tyding og bruk

tre- eller metallbolt brukt mellom anna til å klinke fast noko

skipsnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle (1 til skipsbygging

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

  1. liten, kvass nagle (av metall)
    Døme
    • feste golvlista med stiftar
  2. metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein stiftemaskin
  3. lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
  4. nål i pickup (2) på platespelar
    Døme
    • senke stiften ned til vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt eller spalte, særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler