Bokmålsordboka
nagle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nagle | naglen | nagler | naglene |
Opphav
norrønt nagli, av nagl ‘negl’Betydning og bruk
tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe
- som etterledd i ord som
- klinknagle
- kobbernagle