Bokmålsordboka
klinknagle
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinknagle | klinknaglen | klinknagler | klinknaglene |
Betydning og bruk
nagle til å klinke (2, 1) med eller som er klinket
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinknagle | klinknaglen | klinknagler | klinknaglene |