Nynorskordboka
nagle 2
nagla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å naglaå nagle | naglar | nagla | har nagla | nagl!nagla!nagle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nagla + substantiv | nagla + substantiv | den/det nagla + substantiv | nagla + substantiv | naglande |
Opphav
norrønt neglaTyding og bruk
feste med naglar
Døme
- nagle saman plankar;
- dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden
Faste uttrykk
- som nagla fasturørleg av spenning eller skrekk
- ho stod som nagla fast