Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
måke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moka
;
beslektet
med
møkk
(
1
I)
Betydning og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller lignende
;
skufle unna
Eksempel
måke
snø
;
vi måtte
måke
vei fram til hytta
;
de
måkte
fjøset hver dag
slå, kaste eller sparke hardt og planløst
;
mæle
(
4
IV)
,
pælme
Eksempel
måke
ballen unna mål
;
jeg måkte klærne ned i kofferten
Faste uttrykk
måke i seg
legge dugelig innpå med mat
Artikkelside
måke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
måse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
már
;
jamfør
norrønt
tilnavn
mási
og
mellomnorsk
tilnavn
máki
Betydning og bruk
fugl i
måkefamilien
, særlig av slekta
Larus
, for eksempel
fiskemåke
,
gråmåke
og
hettemåke
Artikkelside
måke
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
måke
(
3
III)
Betydning og bruk
redskap formet som en spade til å måke med
;
skuffe
(
2
II)
som etterledd i ord som
snømåke
Artikkelside
spa
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
spade
Betydning og bruk
grave eller måke med spade
Eksempel
spa
i hagen
;
spa
løs en stein
;
hen spadde vekk en sandhaug
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þak
Betydning og bruk
øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
Eksempel
en hytte med gress på taket
;
måke snø ned fra
taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øverste, dekkende del av et rom
;
innvendig takflate
;
himling
(
2
II)
Eksempel
lampa heng i taket
i overført betydning
: begrensning, øvre grense
Eksempel
de satte
tak
på bevilgningene for neste år
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige kraftig
prisene gikk i taket
la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
gå i taket av raseri
;
de gikk i taket av begeistring
ha tak over hodet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller lignende følelse brått få utløp
hun hoppet i
taket
av begeistring
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
lavt under taket
med liten avstand fra gulv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
han synes det er lavt under taket i foreningen
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
stange i taket
møte en hindring som stopper vekst, utvikling
eller lignende
markedet stanger i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
bygget skal være under tak innen jul
inn i en bygning
;
i hus
få høyet under tak
;
få flyktningene under tak før vinteren
i samme bolig eller hjem
familien jeg bor under
tak
med
Artikkelside
spade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
jarn
)
spaði
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
Eksempel
torv
spade
, stikk
spade
;
grave ut tomta med hakke og
spade
det som går på en spade (1)
Eksempel
en
spade
sand
om forskjellige redskaper med blad og skaft
Eksempel
kake
spade
, smør
spade
Faste uttrykk
kalle en spade for en spade
nevne noe ved dets rette navn
sette/stikke spaden i jorda
begynne byggingen av noe
nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet
;
det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside
skufle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schuffelen
Betydning og bruk
måke med
skuffel
Eksempel
skufle snø
øse, kaste
Eksempel
skufle
mel med hånden
;
skufle
i seg maten
Faste uttrykk
skufle til seg
kare til seg
Artikkelside
skuffel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, beslektet med
skuffe
(
2
II)
Betydning og bruk
redskap til å måke eller jamne med
;
måke
(
2
II)
,
skyffel
(2)
Artikkelside
skuffe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schuven
Betydning og bruk
måke med
skuffe
(
2
II
, 1)
Eksempel
skuffe
snø
Artikkelside
skårunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skåre
(
3
III)
Betydning og bruk
måkeunge
;
måke som ennå ikke har fått fjærdrakten til en utvokst måke
ung person som er med på fiske-
eller
fangstbåt for første gang
nybegynner
Eksempel
han er en politisk skårunge
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
moke
2
II
moka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
moka
;
av
møk
Tyding og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller liknande
;
skufle unna
Døme
moke veg i snøen
;
dei mokar snø heile vinteren
;
vi må moke i fjøset
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
mæle
(
4
IV)
,
pelme
(1)
Døme
moke ballen ut frå mål
;
eg moka tinga mine inn i skapet
Faste uttrykk
moke i seg
leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside
moke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
moke
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap forma som ein spade til å moke med
;
skuffel
,
skuffe
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
snømoke
Artikkelside
spa
3
III
,
spade
2
II
spada
verb
Vis bøying
Opphav
av
spade
(
1
I)
Tyding og bruk
fjerne, grave eller moke med spade
;
arbeide jord med spade
Døme
spa
åkeren
;
spa
i hagen
;
hen spadde laus ein stein
;
spa
vekk ein sandhaug
Artikkelside
spade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
jarn
)
spaði
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap til å grave, moke med, samansett av eit
blad
(2)
og eit skaft
Døme
grøftespade
;
stikkspade
;
grave ei grøft med hakke og spade
mengd som går på ein
spade
(
1
I
, 1)
Døme
ein spade sand
reiskap med
blad
(2)
og skaft som liknar ein
spade
(
1
I
, 1)
Døme
kakespade
;
smørspade
Faste uttrykk
kalle ein spade for ein spade
nemne noko med rette namnet
Artikkelside
skufle
skufla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuffelen
Tyding og bruk
moke med
skuffel
Døme
skufle snø
ause, kaste
Døme
skufle mjøl med handa
;
skufle i seg maten
Faste uttrykk
skufle til seg
kare til seg
Artikkelside
drit
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drit
nøytrum, av
drítr
‘skit, skam’
;
av
drite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
frå menneske eller dyr
;
skit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
moke driten i fjøset
noko som er
umoralsk
eller
uynskt
Døme
det finst så mykje drit på internett
noko som er
skite
;
smuss
,
møk
(2)
Døme
støv og drit på golvet
person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker
;
dritsekk
Døme
ho er ein drit
Faste uttrykk
ikkje ein drit
ikkje i det heile teke
;
ikkje nokon ting
;
ingenting
(
2
II)
eg ser ikkje ein drit
kaste drit på
snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
kaste drit på motstandaren
noko drit
noko negativt eller uynskt
;
herk
(1)
for noko drit!
tap er noko drit!
dette vêret er noko drit!
slengje drit
snakke fornærmande eller nedsetjande
dei sit berre og slengjer drit
;
dei slengde drit til læraren
;
ingen skal få slengje drit om far min!
Artikkelside
strende
2
II
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
opphavleg
‘lage til ei strand’
Tyding og bruk
moke, skuffe bort jord, søle
og liknande
Artikkelside
skuffel
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
skuffe
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap til å moke
eller
jamne med
;
moke
(
1
I)
,
skyffel
(2)
Artikkelside
skuffe
3
III
skuffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuven
Tyding og bruk
moke med
skuffe
(
2
II
, 1)
Døme
skuffe snø
Artikkelside
moke i seg
Tyding og bruk
leggje dugeleg innpå med mat
;
Sjå:
moke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100