Bokmålsordboka
skårunge
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skårunge | skårungen | skårunger | skårungene |
Opphav
av skåre (3Betydning og bruk
- måkeunge;måke som ennå ikke har fått fjærdrakten til en utvokst måke
- ung person som er med på fiske- eller fangstbåt for første gang
Eksempel
- han er en politisk skårunge