Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
185 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

kyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og gammelfransk; fra latin costa ‘side’

Betydning og bruk

landstripe langs havet;
havstrand
Eksempel
  • Norges kyst er lang;
  • folk ved kysten;
  • reise langs kysten;
  • komme til fremmede kyster

Faste uttrykk

  • kysten er klar
    det er trygt;
    det er ingen fare for å møte hindringer
Artikkelside

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av kraft;
    Eksempel
    • en kraftig kar;
    • to kraftige armer;
    • en kraftig motor;
    • vi trenger en kraftigere kjetting
  2. med stor styrke;
    Eksempel
    • et kraftig jordskjelv;
    • en kraftig forkjølelse;
    • få et kraftig slag i hodet;
    • den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
  3. Eksempel
    • det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
  4. Eksempel
    • god og kraftig kost
  5. brukt som adverb: svært, mye
    Eksempel
    • protestere kraftig;
    • prisene gikk kraftig i været
Artikkelside

urosentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. midtpunkt for urolige værforhold;
    Eksempel
    • et urosentrum nærmer seg kysten
  2. midtpunkt for (politisk) strid
    Eksempel
    • landet er et urosentrum i Europa
Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri
Artikkelside

tremilsgrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

territorialgrense tre nautiske mil fra kysten
Eksempel
  • skipet lå innenfor den norske tremilsgrensen
Artikkelside

ærfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt æðarfugl

Betydning og bruk

stor dykkand som lever langs kysten;
Somateria mollissima
Artikkelside

vårsild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sild som gyter langs kysten i februar og mars
Artikkelside

vindturbin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

turbin som blir drevet av vindenergi ved at den er plassert i et høyt tårn med roterende blader;
Eksempel
  • sette opp vindturbiner utenfor kysten
Artikkelside

taretorsk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rødbrun torsk som holder til langs kysten
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

kyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og gammalfransk; frå latin costa ‘side’

Tyding og bruk

landstripe langs havet;
Døme
  • reise langs kysten;
  • framande kystar;
  • folk ved kysten

Faste uttrykk

  • kysten er klar
    det er trygt;
    det er ingen fare for å møte hindringar
Artikkelside

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande
Artikkelside

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett
Artikkelside

vekse opp

Tyding og bruk

Sjå: vekse
  1. nå vaksen alder
    Døme
    • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
    • han voks opp langs kysten
  2. vere van med frå barndomen
    Døme
    • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
    • ho er vaksen opp med klassisk musikk
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. om plante: gro (2, 2);
    Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val
Artikkelside

styrkje, styrke 2

styrkja, styrka

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Tyding og bruk

gjere sterkare eller bedre;
gje styrke
Døme
  • eg styrkjer helsa med mosjon;
  • styrkje forsvaret av kysten;
  • dei styrkte demninga;
  • styrkje stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)
Artikkelside

vakthald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde vakt (1, 1);
det å gjere vaktteneste;
Døme
  • vi må styrkje vakthaldet langs kysten;
  • vakthaldet kring statsministeren blir skjerpt
Artikkelside

tremilsgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

territorialgrense på tre nautiske mil frå kysten
Døme
  • skipet segler innanfor den norske tremilsgrensa
Artikkelside

ærfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt æðarfugl

Tyding og bruk

stor dukkand som lever langs kysten;
Somateria mollissima
Artikkelside