Bokmålsordboka
turbin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en turbin | turbinen | turbiner | turbinene |
Opphav
fra fransk; av latin turbo, genitiv turbinis ‘virvel’Betydning og bruk
kraftmaskin med skovlhjul som drives av væske eller gass