Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
237 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

jul

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jól

Betydning og bruk

  1. minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagene før og etter 25. desember
    Eksempel
    • feire jul;
    • synge jula inn;
    • ønske god jul;
    • få gaver til jul;
    • bake småkaker til jul
  2. førkristen midtvintersfest ved vintersolverv

Faste uttrykk

  • bære jula ut
    gå etter et besøk i jula uten å ha fått bevertning
  • hvit jul
    jul med snø
Artikkelside

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure (1 , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;
Eksempel
  • jule noen opp
Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside

sølvpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pussemiddel til å gjøre sølv (2) skinnende blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Eksempel
    • ta sølvpussen til jul
Artikkelside

sølvtøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

gjenstand av sølv, særlig bestikk (3, 2) og prydgjenstander
Eksempel
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tyvene fikk med seg sølvtøy og smykker
Artikkelside

skittensøndag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste søndag før jul
Eksempel
  • på skittensøndagen skulle huset vaskes
Artikkelside

slakt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slakte

Betydning og bruk

  1. det å avlive (hus)dyr;
    Eksempel
    • selge dyr til slakt
  2. dyr som skal slaktes eller har blitt slaktet
    Eksempel
    • selge slakt med hodet på
  3. kjøtt eller flesk av slaktet dyr
    Eksempel
    • kjøpe et slakt til jul
  4. det å myrde eller drepe mennesker
    Eksempel
    • regelrett slakt av sivilbefolkningen
  5. hard kritikk;
    knusende dom
    Eksempel
    • filmen fikk slakt i pressen

Faste uttrykk

  • som et slakt
    helt utslitt
    • jeg lå som et slakt på sofaen hele kvelden;
    • han kom hjem som et slakt
Artikkelside

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Eksempel
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Betydning og bruk

lage til, organsiere;
ordne;
Se: stand
Eksempel
  • de fikk i stand et stort selskap;
  • han stelte i stand til jul;
  • de lagde i stand en utstilling
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

jul, jol

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jól

Tyding og bruk

  1. minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
    Døme
    • feire jul;
    • halde jul;
    • god jul!
    • bake til jul;
    • vere heime i jula
  2. førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Faste uttrykk

  • bere ut jula
    gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
  • kvit jul
    jul med snø
Artikkelside

jule

jula

verb

Opphav

same opphav som gyrde (2

Tyding og bruk

gje juling;
Døme
  • jule opp nokon
Artikkelside

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig;
    fullføre slutte
    Døme
    • trøyte arbeidet før jul
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt;
    • trøyte vêret
  4. fylle opp;
    Døme
    • trøyte tida;
    • trøyte dagen med lesing
  5. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  6. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte seg
    røyne seg
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

sølvtøy, sylvtøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -tøy

Tyding og bruk

gjenstand av sølv, særleg bestikk (3, 2) og prydgjenstandar
Døme
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tjuvane fekk med seg både sølvtøyet og smykka
Artikkelside

sølvpuss, sylvpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pussemiddel til å gjere sølv (2) skinande blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Døme
    • han tek sølvpussen til jul
Artikkelside

skitensundag, skitensøndag, skitnesundag, skitnesøndag, skittensundag, skittensøndag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste sundag før jul
Døme
  • morfar åt alltid smalehovud på skitensundag
Artikkelside

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: gå (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lakke og li

Tyding og bruk

gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt);
Sjå: lakke, lide
Døme
  • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lakke 2

lakka

verb

Tyding og bruk

  1. om tid: gå
    Døme
    • det lakka mot vår;
    • året lakkar mot slutten
  2. gå lett og smått;
    rusle
    Døme
    • lakke rundt i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
Side 1 av 12