Bokmålsordboka
pryle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pryle | pryler | prylte | har prylt | pryl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prylt + substantiv | prylt + substantiv | den/det prylte + substantiv | prylte + substantiv | prylende |
Opphav
fra tysk av Prügel ‘kjepp, stokk’Betydning og bruk
banke, denge, slå som straff;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- se ut som en prylt hund