Bokmålsordboka
pryle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pryle | pryler | prylte | har prylt | pryl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prylt + substantiv | prylt + substantiv | den/det prylte + substantiv | prylte + substantiv | prylende |
Opphav
av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’Betydning og bruk
- brukt som adjektiv:
- se ut som en prylt hund