Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
187 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

individ

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin individuus ‘udelelig’

Betydning og bruk

en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
  • motsetningen mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken teller cirka 30 individer
Artikkelside

sædoverføring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å føre over sæd til kjønnsorgan hos individ av hunkjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

sjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisisk

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
    Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet
  3. person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjel
  4. menneske, individ
    Eksempel
    • være en enkel sjel;
    • jeg har ikke fortalt en sjel om dette

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’

Betydning og bruk

  1. sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;
    oppfatning av rett og galt;
    Eksempel
    • kristen moral;
    • ha høy moral;
    • ha lav moral;
    • frynsete moral;
    • preke moral for noen
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
    Eksempel
    • stykkets moral er: …;
    • moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
  3. kampånd
    Eksempel
    • soldatene viste høy moral

Faste uttrykk

  • moralens vokter
    person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i
Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

individ

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin individuus ‘udeleleg’

Tyding og bruk

ein einskild person eller ein einskild skapning, særleg sett i høve til art, gruppe, klasse eller samfunn
Døme
  • motsetnaden mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken tel om lag 40 individ
Artikkelside

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla

Tyding og bruk

nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
  • øksle buskapen

Faste uttrykk

  • øksle seg
    formeire seg;
    forplante seg
    • lemena økslar seg snøgt somme år
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

sædoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føre over sæd til kjønnsorgan hos individ av hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå gammallågtysk eller gammalfrisisk

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    Døme
    • få ro i sjela;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. åndeleg del av mennesket sett frå eit religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir rekna for å vere udødeleg
    Døme
    • be om frelse for sjela si
  3. person eller produkt som får i gang noko (handling eller kjensler)
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjel
  4. menneske, individ
    Døme
    • han flytte til byen, utan å kjenne ei sjel der

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • to sjeler og ein tanke
    det at to tenkjer på det same
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet/namn av
    bli kalla
    • det gamle huset gjekk under namnet Meieriet;
    • gitaristen går under namn av Strengen
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon;
    • ho var ikkje redd for å nemne noko ved det rette namnet
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn;
    • vi kjenner byen på namn, men er usikre på kor han ligg i verda
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. middel som noko blir spreidd gjennom
    Døme
    • audiovisuelle medium;
    • viktige medium som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
  3. i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 12