Avansert søk

235 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hale etter seg;
    Eksempel
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Eksempel
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Eksempel
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted

stumpete, stumpet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gaupa har stumpete hale
  2. som beveger seg ujevnt og støtvis
    Eksempel
    • bilen er stumpete over ujevnt underlag

dykkerfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

familie av fugler med kort hale som er dyktige svømmere og dykkere;
Podicipediformes

haletråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tynn, trådformet utvekst som ligner en hale (1, 1) hos enkelte leddyr

tott 3

adverb

Opphav

engelsk taut

Betydning og bruk

om tauverk: stramt, stivt;
uten slakk
Eksempel
  • hale tott

uthalingstaktikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

taktikk for å hale ut tiden;

uthaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bevisst uthaling av en sak

hive

verb

Opphav

av engelsk heave; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten

Nynorskordboka 120 oppslagsord

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad

dukkarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

familie av fuglar med kort hale som er dyktige symjarar og dykkarar;
Podicipediformes

haletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn, trådforma utvekst som liknar ein hale (1, 1) hos nokre leddyr

tott 3

adverb

Opphav

engelsk taut

Tyding og bruk

om tauverk: stivt, stramt;
utan slakke
Døme
  • hale tott

uthalingstaktikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

taktikk for å hale ut tida;

uthaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • medviten uthaling av saka

utdryging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dryge (1) eller hale (3 ut noko;