Bokmålsordboka
stumpete, stumpet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stumpet | stumpet | stumpete | stumpete |
| stumpete | stumpete | ||
Betydning og bruk
- kort (2, 1) (som en stump (1, 1))
Eksempel
- gaupa har stumpete hale
- som beveger seg ujevnt og støtvis
Eksempel
- bilen er stumpete over ujevnt underlag