Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
grauten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
grøtete
Eksempel
være
grauten
i målet
Artikkelside
grøt
,
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grautr
;
beslektet
med
gryte
Betydning og bruk
matrett av mel
eller
gryn
eller
frukt kokt i melk
eller
vann
Eksempel
koke grøt
;
spise
grøt
hver lørdag
som etterledd i ord som
havregrøt
rømmegrøt
sviskegrøt
tykk, bløt masse
Eksempel
tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
Faste uttrykk
gå rundt grøten
ikke gå rett på sak
vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
hissig på grøten
ivrig etter å oppnå noe
;
pågående, motivert
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter
;
ikke rett på sak
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
grauten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grautete
(1)
Døme
ein grauten masse
grautete
(2)
Døme
vere grauten i mælet
Artikkelside
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grautr
;
samanheng
med
grjot
og
gryte
(
1
I)
Tyding og bruk
matrett av mjøl
eller
gryn eller frukt kokt i mjølk
eller
vatn
Døme
koke graut
;
ete graut til kvelds
som etterledd i ord som
havregraut
rømmegraut
sviskegraut
tjukk, blaut masse
Døme
vegane var reine grauten etter snøfallet
Faste uttrykk
gå rundt grauten
ikkje gå rett på sak
dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
klump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
klamp
Tyding og bruk
mindre mengd av fast masse
;
klatt
(1)
,
klake
(
1
I
, 2)
Døme
klumpar i grauten
;
kna deigen til ein liten klump
;
lage store klumpar av snø
samanballa knyte
;
tull
(
1
I
, 1)
,
bylt
Døme
tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
føle ein klump i magen
;
ha ein vond klump i brystet
Faste uttrykk
få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside
smørauge
,
smørauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smelta smørklatt i grauten
Faste uttrykk
i smørauget
i sentrum, på den mest interessante plassen
Artikkelside
søte
2
II
søta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere søt eller søtare
Døme
søte teen sin
;
han søta grauten med honning
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside
svelle
svella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svella
Tyding og bruk
få større omfang (på grunn av tilført væske)
;
vide seg ut
;
svulme
Døme
gryna svell under koking
fryse til eit tjukt islag
lage seg
svoll
(1)
;
hovne opp
Døme
fingeren svall
losne av betennelse
Døme
flisa svall ut av fingeren
Faste uttrykk
svelle opp
bli større
grauten svall opp i gryta
;
bekken svell opp i regnvêr
auke (mykje)
administrasjonen har svolle opp
svelle ut
vide seg ut
veden svall ut
;
storbyane i Asia svell ut
Artikkelside
sukre
sukra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha sukker i
eller
på
Døme
sukre grauten
Faste uttrykk
sukre pilla
mildne inntrykket av noko ubehageleg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100