Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
579 treff
Bokmålsordboka
576
oppslagsord
gjø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
geyja
Betydning og bruk
bjeffe
(1)
,
glamme
Eksempel
hunden gjødde av full hals
Artikkelside
gjø
4
IV
,
gjøde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Betydning og bruk
fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
gjø
opp griser
brukt som adjektiv
fet som en gjødd okse
Faste uttrykk
gjø seg
gasse seg
;
meske seg
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
klein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kleine, klêne
‘tynn, fin’
Betydning og bruk
syk
(1)
,
sykelig
(1)
,
dårlig
(1)
Eksempel
han skrantet og var
klein
skrøpelig
,
dårlig
(2)
;
i dårlig stand
Eksempel
en
klein
farkost
;
gjøre
kleint
arbeid
brukt som adverb
det var kleint gjort
lite flink
Eksempel
en
klein
kar
;
være
klein
til å lese
som gjør en brydd
;
pinlig, flau
Eksempel
en klein situasjon
;
det er kleint å se seg selv på tv
Artikkelside
stedfortreder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som trer i stedet for en annen og gjør noe i en annens sted eller på en annens vegne
;
vikar
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stampe
(
1
I)
Betydning og bruk
krapp sjø med korte bølger tett på hverandre rett mot baugen på et
fartøy
som gjør det vanskelig å seile
;
jamfør
stå i stampe
i overført betydning
: motgang, harde tider
Eksempel
ledelsen sliter i stampesjø
Artikkelside
stabilisator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
stabilisaˊtor
eller
i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer
Opphav
av
stabilisere
Betydning og bruk
apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil
eller
i ro
Eksempel
mange passasjerskip har stabilisatorer
;
kameraet har innebygd stabilisator
tilsetningsstoff
som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
Eksempel
valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside
spørre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spyrja
, ‘følge spor, granske’
Betydning og bruk
vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
"hva gjør du?" spør han
;
hun spurte om veien
;
han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse
eller lignende
Eksempel
han spør om hjelp
;
hun spurte om han kunne gå fra bordet
;
han måtte spørre sjefen om fri
;
spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen
eller lignende
Eksempel
han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen
;
læreren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt
;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet
;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om
;
få greie på
;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar
eller lignende
ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv
;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe
;
forhøre
aktor spurte ut vitnet
;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside
tankeeksperiment
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tenke seg en
omstendighet
(3)
og overveie ulike mulige følger av den
Eksempel
vi gjør et
tankeeksperiment
og forutsetter at alle mennesker blir over 150 år
Artikkelside
talje
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
italiensk
taglia
;
samme opprinnelse som
talje
(
2
II)
Betydning og bruk
redskap med tau, vaier eller kjetting som gjør det mulig å heise eller flytte tung vekt uten å bruke stor kraft
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
gjø
3
III
,
gjøde
gjøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Tyding og bruk
fôre ungdyr for å gjere dei feite
;
feite
(
2
II
, 1)
Døme
gjø opp kalvar
brukt som adjektiv
feit som ein gjødd gris
gjødsle
(
2
II)
Faste uttrykk
gjø seg
gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit
fartøy
som gjør det vanskelegare å segle
;
jamfør
stå i stampe
i
overført tyding
: motgang, vanskelege tider
Døme
regjeringa slit i stampesjø
Artikkelside
stabsoffiser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offiser som gjør teneste i ein
stab
(1)
høgare offiser frå og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 58
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100