Bokmålsordboka
stampe 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stampe | stampen | stamper | stampene |
| hunkjønn | ei/en stampe | stampa | ||
Opphav
fra lavtysk, sammenheng med stampe (2Betydning og bruk
innretning til å stampe (2, 1) med;
Faste uttrykk
- stå i stampeikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå- køen står i stampe;
- reformprosessene har stått i stampe i flere år