Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som bør tas før andre’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning og anseelse;
    Eksempel
    • en av de fornemste forfatterne i landet
  2. av høy byrd;
    Eksempel
    • en fornem familie
  3. som har et luksuriøst eller stilfullt preg;
    Eksempel
    • et fornemt strøk i byen;
    • en fornem restaturant
  4. som har en forfinet framtoning;
    Eksempel
    • ha fornemme vaner;
    • en fornem gjest
Artikkelside

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

velbårenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: fornem eller adelig person
Eksempel
  • Deres velbårenhet
Artikkelside

velbåren

adjektiv

Opphav

norrønt velborinn

Betydning og bruk

om eldre forhold: av høy og fornem ætt
Eksempel
  • en velbåren herre
Artikkelside

honnett

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med honnør

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjoner
    strev etter å komme opp i samfunnet;
    æresyke, overdreven ærgjerrighet
Artikkelside

gentil

adjektiv

Uttale

sjantiˊl

Opphav

fra fransk; av latin gentilis ‘(fornem) slekt’

Betydning og bruk

Artikkelside

herlig

adjektiv

Opphav

av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’

Betydning og bruk

  1. praktfull, strålende, vidunderlig
    Eksempel
    • et herlig vær;
    • et herlig måltid;
    • ha en herlig ferie;
    • verdens herligste unge;
    • hun er et herlig menneske
    • brukt som adverb
      • det smakte herlig;
      • han er så herlig endefram
  2. ordentlig (3), kraftig;
    stor
    Eksempel
    • få en herlig omgang juling;
    • det rådde en herlig forvirring
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

eksklusiv 1

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin opprinnelig ‘som andre er utelukket fra’

Betydning og bruk

  1. som er forbeholdt noen utvalgte
    Eksempel
    • et eksklusivt tilbud;
    • et eksklusivt intervju;
    • sitte på eksklusiv informasjon om selskapet;
    • et eksklusivt forhåndssalg for medlemmene av klubben
  2. som er av spesielt høy kvalitet;
    Eksempel
    • drikke eksklusiv kaffe;
    • bo i et eksklusivt villastrøk
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest
Artikkelside

personasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande: individ, fyr (1
    Døme
    • ein snurrig personasje
  2. i eldre språk: fornem, framståande person
Artikkelside

standsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høg sosial status
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin notabilis ‘verd å leggje merke til’

Tyding og bruk

Døme
  • notable personar
Artikkelside

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

stort og frittliggjande bustadhus, oftast med hage
Døme
  • pusse opp ein gammal villa;
  • ein stor og fornem villa
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv
Artikkelside

herskapeleg, herskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein herskapeleg villa
  • brukt som adverb
    • bu herskapeleg
Artikkelside

stormann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for fornem, rik mann;
storkar, kakse
Artikkelside

storkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fornem, rik mann;
  2. kaut, storlåten person
Artikkelside