Bokmålsordboka
sjenerøs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjenerøs | sjenerøst | sjenerøse | sjenerøse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sjenerøsere | sjenerøsest | sjenerøseste |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av genus ‘slekt’Betydning og bruk
Eksempel
- en sjenerøs gave;
- en sjenerøs mann;
- en sjenerøs natur