Bokmålsordboka
fornemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornemme | fornemmer | fornam | har fornemmet | fornem! |
| fornemma | har fornemma | |||
| fornemmet | har fornemmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fornemmet + substantiv | fornemmet + substantiv | den/det fornemne + substantiv | fornemne + substantiv | fornemmende |
| fornemma + substantiv | fornemma + substantiv | den/det fornemma + substantiv | fornemma + substantiv | |
| fornemmet + substantiv | fornemmet + substantiv | den/det fornemmede + substantiv | fornemmede + substantiv | |
| den/det fornemmete + substantiv | fornemmete + substantiv | |||