Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
152 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikke – oppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

årviss

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skjer hvert år
    Eksempel
    • et årvisst fenomen;
    • en årviss gjest;
    • den årvisse tradisjonen
  2. som gir utbytte hvert år;
    Eksempel
    • årvisst fiske
Artikkelside

forklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg forklare;
til forskjell fra uforklarlig
Eksempel
  • et forklarlig fenomen;
  • av lett forklarlige grunner
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre kant av et areal;
    omegn, periferi
    Eksempel
    • i utkanten av byen
  2. i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • debattanten befant seg i utkanten av emnet
  3. område som ligger langt fra et sentrum;
    avsides sted;
    lite utbygd strøk
    Eksempel
    • folk i utkantene
Artikkelside

spesifikk

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

særegen, typisk
Eksempel
  • nye medikamenter med høyst spesifikke virkninger
  • brukt som adverb:
    • et spesifikt norsk fenomen
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

kjært barn har mange navn

Betydning og bruk

samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser;
Se: barn
Artikkelside

tilflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
    Eksempel
    • ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
  2. sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
    Eksempel
    • Gud er vår tilflukt;
    • hjemmet ble hennes tilflukt

Faste uttrykk

  • ta tilflukt til
    oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
    • han tok sin tilflukt til brennevin
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

fenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’

Tyding og bruk

  1. det som blir oppfatta av sansane (stundom til skilnad frå tinga i seg sjølve);
    noko som finst eller hender;
    Døme
    • fenomenet nordlys;
    • (skattesvik, arbeidsglede e l er) eit vanleg, uvanleg, sjeldsynt, merkeleg fenomen
  2. noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
    Døme
    • ho er eit fenomen til å snikre
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
    Døme
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap;
    • trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
    Døme
    • det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
  3. handrørsle og mimikk brukt som ei språkleg eining i teiknspråk (1)
  4. kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
    Døme
    • han gav teikn om at dei skulle vere stille;
    • fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
  5. Døme
    • teikn i i tida;
    • vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside

uoppklarleg, uoppklårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan oppklarast
Døme
  • eit uoppklarleg fenomen
Artikkelside

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling
Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane
Artikkelside

språkgeografi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å granske den geografiske utbreiinga til språklege fenomen
Artikkelside

trekombinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av tre emne, disiplinar eller fenomen som høyrer saman, til dømes i idrett
Døme
  • trekombinasjonen slalåm, storslalåm og utforrenn
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside