Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikke – oppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre kant av et areal;
    omegn, periferi
    Eksempel
    • i utkanten av byen
  2. i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • debattanten befant seg i utkanten av emnet
  3. område som ligger langt fra et sentrum;
    avsides sted;
    lite utbygd strøk
    Eksempel
    • folk i utkantene
Artikkelside

spesifikk

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

særegen, typisk
Eksempel
  • nye medikamenter med høyst spesifikke virkninger
  • brukt som adverb:
    • et spesifikt norsk fenomen
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

kjært barn har mange navn

Betydning og bruk

samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser;
Se: barn
Artikkelside

tilflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
    Eksempel
    • ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
  2. sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
    Eksempel
    • Gud er vår tilflukt;
    • hjemmet ble hennes tilflukt

Faste uttrykk

  • ta tilflukt til
    oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
    • han tok sin tilflukt til brennevin
Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do
Artikkelside

egenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen;
    Eksempel
    • ha mange gode egenskaper;
    • stillingen krever spesielle egenskaper;
    • undersøke motorens egenskaper;
    • kjemiske egenskaper;
    • en egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller

Faste uttrykk

  • i egenskap av
    i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
    • i egenskap av å være milliardær;
    • hun deltok i debatten i egenskap av partileder
Artikkelside

begrep

substantiv intetkjønn

Uttale

begreˊp

Opphav

fra lavtysk; jamfør begripe

Betydning og bruk

  1. klart avgrenset og allmenngyldig forestilling om felles og karakteristiske trekk ved en gitt type ting, vesener eller fenomener
    Eksempel
    • et filosofisk begrep;
    • grammatiske begreper;
    • begrepene ‘angst’ og ‘kjærlighet’;
    • hva ligger i begrepet ‘bærekraftig’?
  2. grunnleggende forståelse;
    Eksempel
    • hun har ikke begrep om hvordan hun skal oppføre seg;
    • toleranse er et ukjent begrep for dem
  3. kjent eller berømt fenomen (2)
    Eksempel
    • oljebyen Stavanger er blitt et begrep;
    • Drillo ble et begrep

Faste uttrykk

  • stå i begrep med
    nettopp skulle til å
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

fenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’

Tyding og bruk

  1. det som blir oppfatta av sansane (stundom til skilnad frå tinga i seg sjølve);
    noko som finst eller hender;
    Døme
    • fenomenet nordlys;
    • (skattesvik, arbeidsglede e l er) eit vanleg, uvanleg, sjeldsynt, merkeleg fenomen
  2. noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
    Døme
    • ho er eit fenomen til å snikre
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane
Artikkelside

språkgeografi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å granske den geografiske utbreiinga til språklege fenomen
Artikkelside

uoppklarleg, uoppklårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan oppklarast
Døme
  • eit uoppklarleg fenomen
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

trekombinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av tre emne, disiplinar eller fenomen som høyrer saman, til dømes i idrett
Døme
  • trekombinasjonen slalåm, storslalåm og utforrenn
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

sett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som set

Tyding og bruk

  1. samling av einskilddelar som høyrer saman
    Døme
    • eit sett nøklar
  2. heilskap av idear, fenomen eller liknande
    Døme
    • forvalte eit sett av verkemiddel
  3. Døme
    • vere betre på mange sett
  4. omgang i til dømes badminton, volleyball eller tennis
    Døme
    • vinne første settet
  5. gruppe av melodiar som blir spela i ei avdeling
    Døme
    • bandet opna med eit sett frå siste cd-en
  6. filmopptak med personar og utstyr
    Døme
    • settet var eit tilsynelatande kaos rett før opningsscena

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside