Nynorskordboka
poeng
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit poeng | poenget | poeng | poenga |
Uttale
poenˊgOpphav
av fransk point; frå latinTyding og bruk
- talverdi nytta til måling og gradering
Døme
- få hundre poeng i pilkast;
- realløna steig to poeng;
- talaren skåra mange poeng
- viktig eller slåande moment;hovudsak, kjerne
Døme
- poenget er at politikken er endra;
- vitsen er utan poeng
Faste uttrykk
- dele poengi idrett: spele uavgjort
- tape på poengtape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
- vinne/sigre på poengsigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
- boksaren vann på poeng;
- ho sigrar på poeng etter tolv rundar