Nynorskordboka
proprium
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit proprium | propriet | proprium | propria |
Opphav
av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1Tyding og bruk
i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
motsett appellativ (1 og samnamn (2)
Døme
- Trondheim er eit proprium