Nynorskordboka
fenomen
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit fenomen | fenomenet | fenomen | fenomena |
Opphav
frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’Tyding og bruk
- noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
Døme
- ho er eit fenomen til å snikre