Bokmålsordboka
utkant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utkant | utkanten | utkanter | utkantene |
Betydning og bruk
- ytre kant, omegn, periferi
Eksempel
- i utkanten av byen
- avsides sted
Eksempel
- folk i utkantene
- i overført betydning:
Eksempel
- debattanten befant seg i utkanten av emnet