Avansert søk

354 treff

Bokmålsordboka 165 oppslagsord

ende 3

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på;
    Eksempel
    • elevene endte skolegangen med toppkarakterer
    • brukt som adjektiv
      • etter endt tjeneste
  2. ta slutt;
    slutte på en bestemt måte;
    få som endepunkt
    Eksempel
    • ende med forferdelse;
    • ende godt;
    • møtet endte i kaos;
    • ordet ender på ‘r’;
    • han endte som direktør;
    • bilen endte i grøfta

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
    få som endelig resultat
    • plast som ender opp i sjøen;
    • appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
    • de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
    • hun endte opp som lærer
  • ende sine dager
    slutte å eksistere;
    • han endte sine dager bare 50 år gammel;
    • norske skip som ender sine dager på asiatiske strender

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

ende 2

adverb

Opphav

samme opprinnelse som ende (1

Betydning og bruk

rakt, rett
Eksempel
  • sette seg ende ned;
  • fare ende til værs;
  • pila stod ende opp av bakken;
  • gi seg ende over;
  • rope ende over seg

vindfelt 2

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt blåst over ende av vinden
Eksempel
  • vindfelte trær

vindfelling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at sterk vind blåser trær over ende

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. falle eller rulle over ende;
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden;
    • bølgene kom veltende inn mot land
  2. komme fram i stor mengde;
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned;
    • en vond følelse veltet over meg;
    • sorgen veltet opp i ham;
    • stanken veltet ut i rommet
  3. få til å rulle over ende;
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma;
    • være nær ved å velte et glass;
    • stolen lå veltet;
    • han veltet seg over på siden
  4. skyve over på
    Eksempel
    • finne noen å velte skylden på;
    • velte ansvaret over på noen andre
  5. få til å mislykkes;
    Eksempel
    • velte en regjering;
    • det dårlige været veltet alle planene for morgendagen

Faste uttrykk

  • velte seg i
    besitte eller benytte rikelig av
    • velte seg i penger og rikdom;
    • på cruiset kan en velte seg i luksus

rotende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste og tykkeste ende av tre, påle, staur eller lignende

rong

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫng

Betydning og bruk

  1. spant, oftest i forstavn eller bakstavn i båt
  2. rom i fremste eller bakerste ende i båt;

stokkende 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ende eller stubb av en stokk (1, 1)

stjert

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stertr

Betydning og bruk

  1. hale, særlig på fugl;
  2. (utstående) ende av noe

Nynorskordboka 189 oppslagsord

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

ende 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

oppbrukt
Døme
  • pengane er ende;
  • skuledagen var ende;
  • når veden er ende, sloknar elden

ende 3

adverb

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

beint, rakt, rett
Døme
  • sige ende ned;
  • berget står ende opp;
  • gje seg ende over;
  • rope ende over seg

vindfelt 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er blåsen over ende av vinden
Døme
  • vindfelte tre

vindflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå og kortvarig auke i vindstyrken;
Døme
  • bli riven over ende av ei kraftig vindflage

vindfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at sterk vind blæs tre over ende

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg

landnot, landnót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

not (1 som er festa til land i ein ende