Nynorskordboka
endskap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein endskap | endskapen | endskapar | endskapane |
| inkjekjønn | eit endskap | endskapet | endskap | endskapa |
Tyding og bruk
Døme
- få endskap på striden;
- sjå endskapen på arbeidet;
- endskapen vart at ingen fekk vere med