Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 142 oppslagsord

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom

pantegods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: eigedom som var pantsett;
    jamfør pante (2)
  2. flasker og liknande som ein skal pante (1) for å få pengar tilbake
    Døme
    • ta med pantegodset i butikken

tvangsavståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tvungen overføring av eigedom eller liknande til det offentlege mot vederlag;

tvangsauksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

auksjon av fast eigedom og lausøyre etter krav frå kreditorar for å drive inn gjeld
Døme
  • huset vart selt på tvangsauksjon

ekspropriasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av ekspropriere

Tyding og bruk

tvungen overføring av eigedom eller liknande til det offentlege mot vederlag;
Døme
  • ekspropriasjon av jord;
  • kommunen har signalisert at ekspropriasjon kan bli siste utveg

tiggarmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medlem av ein munkeorden som ikkje kan ha eigedom, men berre leve av almisser og tigging

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

brukt som etterledd: gods, eigedom;
i ord som lausøyre og skattøyre

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. kontroll over;
    Døme
    • han har dei i sitt vald;
    • dei gav seg eventyret i vald
  2. mark som ein rår over;
    eigedom med jakt- eller fiskerettar
    Døme
    • jakta føregår i fleire vald

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde