Nynorskordboka
pante
panta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pantaå pante | pantar | panta | har panta | pant!panta!pante! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| panta + substantiv | panta + substantiv | den/det panta + substantiv | panta + substantiv | pantande |
Opphav
norrønt panta, frå lågtysk; sjå pant (2Tyding og bruk
- setje i pant
- krevje pant eller utpanting, ta utlegg i